En dag på tur
Du våkner. I soveposen. Ingen vekkerklokke. Faktisk ingen klokke i det hele tatt. Du sovnet som en stein etter at det hadde blitt mørkt.
Du er uthvilt og hører på lyden av bladene på trærne som rasler.
Du tenker på gårsdagen. En dag med vedsanking. Finne tørr ved. Samle inn og bære ved. All veden som ble sanket ble til et enormt bål som lyste opp nattehimmelen og alle ansiktene som var samlet rundt det.
Du er tørst og griper etter vannflaska.
Den minner deg på at du satte deg fast i et gjørmehull på vei for å hente vann i går. Full av gjørme kavet du deg tilbake til teltleiren for å skifte. Du rakk heldigvis aldri bli ordentlig kald i all baksinga. Uansett, er du glad for at du har tørre klær på deg nå.
Du er varm og soveposen er som en god klem.
Kroppen kjennes litt øm. Men på en bra måte. Hodet også. Etter en lengre samtale med en av terapeutene som var slitsom og vanskelig, skjedde det noe i deg som kjentes bra, uten at du vet helt vet hva.
Du er nysgjerrig på hva dagen skal inneholde.
Innimellom vedhogst og vannhenting rulla du også rundt i latterkrampe av de rare historiene som ble fortalt. Kanskje kommer det nye historier som får deg til å le i dag. Kanskje noen historier som får deg til å tenke, kjenne deg igjen og kjenne etter. Det er noe du har gjort mye siden du kom. Kjenne etter om du er kald. Kjenne etter om du er sulten.
Du er sulten og bestemmer deg for å stå opp og lage deg mat.
Ved bålet sitter Kristian og holder på å koke vann. Han smiler bredt når han ser deg og ønsker deg en god morgen. Han peker i retning av maten og nikker velbekomme. Du setter deg ned og dere blir sittende å se på bålet. Kjenne på varmen, mens du spiser og kjenner at kroppen og hodet våkner.
Du er vanligvis sjenert rundt nye mennesker, men føler deg merkelig trygg nå.
Kristian virker som en allright mann. Tålmodig. Det har du sett. Dere har snakket masse om ting du ikke har snakket med så mange om. Selvom det blir litt vanskelig og du ikke alltid vet helt hva du skal si - eller hvordan, så lytter han, stiller spørsmål eller forteller historier. Du syns det er litt slitsomt, men kjenner at det har vært godt å få fortelle om hva du tenker og føler. Det renner liksom bare litt ut. Du blir hørt. Også hører du på de andre, eller de voksne når de forteller. Du har tenkt at dere er forskjellig, samtidig som dere føler mye av det samme. Også får du være deg selv. Glad, trist eller sint.
Du er litt usikker på hvor mange dager du egentlig har vært på tur nå.
Dagene flyter bare. Kanskje er det dag fem? Du gleder deg hvertfall til å komme hjem. Men kjenner også at du har funnet til ro her ute i skogen. Det er greit å være her i fem dager til. For selvom det føles lenge, går dagene så fort. Det er alltid noe som må gjøres. Hente ved, hente vann, lage bål og mat. Men så gjør dere mye gøy og. Kanotur, fisking, lage gapahuk. Du har lært ganske mye. Uten at du egentlig har tenkt over det.
Du er litt mer trygg i det utrygge - og i deg selv.
